Elisa Gonzalezes debutbok, "Grand Tour: Poems", er en gripende samling som får leseren til å føle at poesi aldri før har blitt skrevet. Gjennom sine poetiske linjer utforsker Gonzalez sin indre verden, hvor hun ikke bare skildrer enkeltstående hendelser, men formidler en hel livserfaring med en transcendent effekt. I løpet av lesningen opplever vi en poet i ferd med å gjenoppfinne seg selv. I hennes dikt kommer livets helhet til uttrykk, fra de små øyeblikkene som "hvitt vin som gror i et glass" til trompetblomster som "panikker over hagen". Enkelte dikt har en orakelsk kvalitet, nesten som en parabel, men gir sjelden en klar moral. Gonzalez beveger seg gjennom elegier, romantiske og seksuelle møter, familiesagaer og variasjoner av sted – fra Kypros og Puerto Rico til Polen og Ohio, alt sammen vevd inn i et "kaos av avstand". Samlingen bindes sammen av et vedvarende spørsmål: Hvordan kan man forene et hat mot verdens smerte med en kjærlighet til den samme verden, som er uadskillelig fra dens verste sider?
