Denne posthumt publiserte samlingen av essays berører et variert spekter av emner, inkludert poeten Oppian, tantrisme, de kristne festene gjennom året, Dürer, de japanske studiene til Ivan Morris, den erotiske mystikken i Gita-Govinda, den evige ånden i Andalusia, og Bede's Ecclesiastical History. I den tittelgivende teksten reflekteres over tidens transformerende effekt på kunsten, med meditasjoner om hvordan erosjonen av en statue kan føre til skapelsen av et nytt og storslått kunstverk.
