I dette oppfinnsomme og klare essayet tar Ben Lerner utgangspunkt i hatet mot poesi som en del av sitt forsvar for kunstformen. Han undersøker poesiens største kritikere, med Platos berømte påstand om at en ideell by ikke har plass for poeter, som kun vil korrumpere og villede de unge. Videre ser han på både de største og de dårligste utøverne av poesi, og tilbyr inspirerende nærlesninger av poeter som Keats, Dickinson, McGonagall, Whitman og flere andre. Gjennom hele verket forsøker han å forklare det edle nederlaget som ligger i kjernen av hver virkelig stor og virkelig forferdelig dikt: impulsen til å heve individets opplevelse inn i en tidløs, felles eksistens. I "The Hatred of Poetry" har Lerner skapt en underholdende, personlig og helt original utforskning av et yrke som er like essensielt som det er umulig.
