I boka "The Solitude of Self" tar Elizabeth Cady Stanton, sammen med sin medkjemper Susan B. Anthony, på seg rollen som ledende figurer i kampen for kvinnelig stemmerett i USA. Vivian Gornick presenterer i sitt gripende og levende biografiske essay en argumentasjon for at Stanton ikke bare er en viktig skikkelse i denne bevegelsen, men også den mest fremtredende feministiske tenkeren fra det nittnte århundre. Med sin dype forståelse for de filosofiske spørsmålene som kvinnebevegelsen reiser, utviklet Stanton en unikt amerikansk hengivenhet til likestilling. Hennes skrifter og livserfaringer viser tydelig hvorfor feminisme, som en frigjøringsbevegelse, har fått så sterk footing i USA, mer enn noe annet sted i verden. Født inn i en konservativ velstående familie i 1815, ble Stanton radikalisert gjennom sitt engasjement i avskaffelsesbevegelsen. Et avgjørende øyeblikk i hennes liv kom da hun deltok på den første internasjonale konferansen om slaveri i London i 1840, hvor hun ble nektet adgang til å sette seg i salen på grunn av sitt kjønn. Dette øyeblikket åpenbarte for henne at 'i verdens øyne var jeg ikke slik jeg selv oppfattet meg'.
