T. S. Eliot regnes som en av de mest betydningsfulle poetene i det 20. århundre, men han er også anerkjent som en skarp observatør av sitt eget håndverk. I boken 'On Poetry and Poets', først utgitt i 1957, dykker Eliot ned i ulike former og formål med poesi gjennom en rekke essays, blant annet 'The Three Voices of Poetry', 'Poetry and Drama', og 'What Is Minor Poetry?'. Videre undersøker han også verkene til kjente poeter som Vergil, Milton, Byron, Goethe og Yeats. Eliot påpeker i essayet 'The Music of Poetry' at vi kan forvente en tid hvor poesien igjen må minnes til tale. Han hevder at de samme problemene stadig dukker opp, alltid i nye former, og at poesien alltid har foran seg et 'uforutsigbart eventyr'.
