I romanen "Fars hage, mors hus" av Eskil Skjeldal møter vi Mikael Emanuelsen, som etter sytten år uten kontakt med foreldrene, står alene i sin fars begravelse. Dette uventede gjenforeningen med fortiden setter i gang en rekke indre refleksjoner. Utenfor kirken står moren klar til å reise til Spania, og gir ham samtidig beskjed om at nøkkelen til barndomshjemmet fortsatt ligger der den alltid har gjort. Den påfølgende sommeren opplever Mikael en form for apati; han sliter med å ta del i hverdagen sammen med sin kone Ragnhild og deres tre barn. Barndommens minner begynner å overvelde ham – minner om en far som skapte en fantastisk hage der leken aldri var tillatt, og en mor som opprettholdt huset i en konstant tilstand av perfekt orden. Men kan han stole på disse barndomsminnene? Spørsmålene hoper seg opp: Når skal han ta steget tilbake til huset, låse opp døren, og igjen gå inn i hagen hvor han har etterlatt så mye av seg selv? Gjennom Mikaels indre kamp tar Skjeldal leseren med på en reise av selvoppdagelse, der gamle sår og glemte historier kommer til overflaten. "Fars hage, mors hus" er mer enn bare en historie; det er en utforskning av identitet, familie og hvordan fortidens spøkelser kan forme vår nåtid.
