Farskipet er en gripende og insisterende fortelling som dykker ned i den smertefulle virkeligheten av tap og fravær. Da Glenn var bare fem år gammel, tok faren deres sitt eget liv, noe som satte dype spor i livet til ham og hans yngre bror René. Boken utforsker dynamikken mellom disse to etterlatte guttene og deres mor, og følger deres reise fra barndom til voksenliv, der tragediene skapes, formes og deretter undersøkes gjennom den lensen av sorg og sinne som omgir dem. I dette brutale vitnesbyrdet av en erindringsroman tar Glenn Bech leserne med inn i en verden preget av destruktiv maskulinitet, der klasse, kjønn, vold og svikt er sentrale temaer. Bechs språk varierer fra det ugjennomtrengelige til det gjennomsiktige; det er både insisterende og famlende, noe som gir teksten en urovekkende dybde. "Farskipet" er en bok som fungerer som et åpent sår, med en stil som er hakkete og skakete, fylt med linjeskift, anførselstegn, avbrudd og kursiv, som skaper en intens leseropplevelse. I begynnelsen kan denne antistilen virke forvirrende, men etter hvert griper den tak i leseren, og utreder den emosjonelle kompleksiteten som preger menneskelige relasjoner. Dette er en roman som ikke bare forteller en historie, men som også stiller spørsmål ved dype samfunnsmessige normer og utfordrer leseren til å reflektere over hva det vil si å være menneskelig.
