Fasti, skrevet etter at Ovid ble sendt i eksil til den svartahavbyen Tomis av keiser Augustus, er hans siste store poetiske verk. Boken fungerer både som en kalender over daglige ritualer og som en vittig sekvens av historier fortalt i ulike stilarter. Den vever sammen fortellinger om guder og borgere for å utforske Romerrikets historie, religiøse tro og tradisjoner. I tillegg kan verket leses som et subtilt, men kraftfullt politisk manifest som kritiserer Augustus' forsøk på å kontrollere sine undersåtter ved å pålegge dem sin egen mytologi. For eksempel, etter å ha feiret keiseren som en Jupiter på jorden, plasserer Ovid bevisst en fortelling som viser gudenes konge som en brutal voldtektsmann. Fasti er endeløst lekende, men også et verk preget av integritet og mot, og utgjør et strålende punktum i livet til en av Roms største forfattere.
