"Felâtun bey og Râkim efendi" (1875) er et av de mest kjente verkene til den folkekjære tyrkiske forfatteren Ahmet Mithat. Denne samtidsromanen fra Det osmanske riket ble skrevet i en tid preget av vestliggjøring, og den tar for seg temaer som er både relevante og tidløse. Romanen kan forstås både som en parodi på mislykket europeisering og som et bidrag til å sette tradisjonelle samfunnsordninger under debatt. For å utforske balansen mellom østlige og vestlige impulser, skaper forfatteren to karakterer med motstridende verdier. Felâtun bey representerer den europeiserte snobben og lever et dekadent liv, noe som medfører alvorlige konsekvenser. På den andre siden har vi Râkim efendi, som står for tradisjonelle muslimske verdier og en sterk arbeidsmoral. Ahmet Mithat kombinerer på mesterlig vis stilistiske elementer fra populære europeiske føljetongromaner med ironiske trekk fra den orientalske fortellertradisjonen og skyggeteateret. Denne romanen er ikke bare en litterær prestasjon, men også et verdifullt tidsdokument som gir leseren et unikt innblikk i livsstilen og samfunnet i Istanbul på slutten av 1800-tallet.
