I 'Feminism Against Progress' argumenterer Mary Harrington for at den industrielle epokens tro på fremskritt nå vendes mot alle kvinner utenom en liten elite. Kvinnebefrielsen var mindre et resultat av moralsk fremgang enn en konsekvens av de materielle endringene ført av den industrielle revolusjonen. Nå har vi forlatt den industrielle tidsalder for en epoke preget av kunstig intelligens, bioteknologi og allestedsnærværende datateknologi. Denne utviklingen gir oss muligheten til å frigjøre oss fra naturlige begrensninger og biologiske kjønnforskjeller. Selv om dette er til fordel for en liten gruppe vellykkede yrkeskvinner, gjør det samtidig det lettere å kommersialisere kvinners kropper, menneskelig intimitet og kvinnelig reproduksjonsevne. Harrington gir en alarmerende advarsel om en dystopisk fremtid der fattige kvinner blir redusert til praktiske kilder for organer som kan høstes og livmorer som kan leies ut av de rike. Fremskrittet har nå sluttet å gagne flertallet av kvinner, og kun en feminisme som er skeptisk til denne utviklingen kan virkelig ivareta kvinners interesser.
