I denne gripende samlingen av dikt utforsker Mahvash Sabet livets utfordringer fra sitt fengselscelle i ett av Irans hardeste fengsler. Arrestert i 2008 og senere idømt en straff på tjue år, ble hun straffet for sin tilknytning til Bahá'í-samfunnet. Under de dypeste forhold av isolasjon og urettferdighet benyttet Sabet alt hun hadde tilgjengelig—servietter og toalettpapir—til å skrive ned sine tanker og følelser. Hennes dikt har blitt smuglet ut av fengselet, redigert, og samlet i boken "Fengselsdikt av Mahvash Sabet". Hver enkelt tekst fungerer som et historisk dokument, som belyser den grusomme virkeligheten av hennes soningsforhold, samtidig som de tilbyr en dypere innsikt i livsvilkårene for iranske kvinner. Gjennom disse sterke og gripende ordene formidler Sabet en kompleks refleksjon over temaer som desperasjon, håp og ensomhet.
