I "Decolonizing Academia" utfordrer Clelia O. Rodríguez den eksisterende akademiske strukturen, som ofte er preget av rasisme og undertrykkelse av marginaliserte stemmer, spesielt kvinner av farge. Boken er både poetisk og provoserende, og retter seg mot dem som har blitt lærer i å tvile på sine egne evner på grunn av sensur, vold og stillhet som opprettholder det akademiske elfenbenstårnet. Rodríguez tilbyr et glimt av håp gjennom sitt kall til dekoloniale uttrykk, som spenner fra poesi til kunst og refleksjoner som går langt utover tradisjonell teori. Hun viderefører stafettpinnen til sin latinamerikanske arv, og oppmuntrer dem til å bruke sin stemme som et verktøy for ikke bare å overleve i akademiske miljøer, men også for å rive ned oppressive systemer. Gjennom personlige anekdoter, kreativ sakprosa og en uredd tilnærming, avdekker hun hvordan mennesker av farge ofte blir oversett, visket ut eller utnyttet i forskningens og akademikernes navn. Dette verket fungerer som en overlevelsesguide for minoriteter som trår inn i akademia.
