«De Brevitate Vitae» (norsk: Om livets korthet) er et moralsk essay skrevet av Seneca den yngre, en romersk stoisk filosof, rundt år 49 e.Kr. Dette verket er adressert til hans svigerfar Paulinus. I essayet argumenterer Seneca for at tiden best utnyttes ved å leve i nuet og forfølge et liv med intensjon og mening. Gjennom sine filosofierefleksjoner oppfordrer han leserne til å fokusere på øyeblikket og tilnærme seg livet med en bevissthet om hva som virkelig betyr noe.
