Benito Mussolini (1893 - 1945) er kjent som et ikon for fascismen og en av de mest fremtredende historiske skikkelsene. Han er ofte betraktet som den definitive representasjonen av en diktator. Imidlertid er det få som er klar over at han tidlig på 1900-tallet var en fremadstormende skikkelse innen italiensk revolusjonær sosialisme, hvor han var på vei til å representere Det sosialistiske partiet. Mange hadde store forventninger til ham og hans rolle i å styrte det såkalte 'borgerlige systemet', i en tid hvor sosialismen fortsatt var revolusjonær og avvisende til kapitalismen. Lenin bemerket om ham: 'i Italia, kamerater, i Italia finnes det kun en sosialist i stand til å lede folket mot revolusjon, Benito Mussolini.' Snart etter ville Mussolini lede en revolusjon, men en fascistisk en. Men hvorfor ble han en fascist etter dette? Har han virkelig sviktet sosialismen som kritikerne hans har anklaget ham for? Eller var fascismen en genial og naturlig utvikling av en sosialists evolusjon, av en karismatisk masseleder, mot en virkelig revolusjon? I 'Revolutionary Fascism' utforsker Erik Norling disse spørsmålene og avdekker kompleksiteten i Mussolinis politiske reise.
