Den første delen av Döblins storslåtte romanverk om den tyske novemberrevolusjonen tar oss med tilbake til de første to ukene etter opprettelsen av Den Weimar-republikken. Hovedpersonen, Friedrich Becker, er en eldre filolog som, dypt preget av Første verdenskrig, søker etter meningen med livet og muligheten for varig fred. I kontrast til Becker står den konservative dramatikeren Erwin Stauffer, en egoistisk og politisk apolitisk intellektuell. Stauffers likegyldighet gjør ham medansvarlig for den tumultariske politiske situasjonen. Boken gir leseren en dypere forståelse av de komplekse samfunnsforholdene og de menneskelige konfliktene som preget denne turbulente tiden i Tysklands historie.
