I 'Joseph Fouché: Bildnis' utforsker Stefan Zweig livet til en av historiens mest kompleks og intrigante skikkelser. Balzac beskrev Fouché som den mest psykologisk interessante karakteren i sin tid, men det er Fouchés dristige evne til å være fullstendig karakterløs og hans ustoppelige fravær av overbevisning som først fører ham til rikdom og deretter til makt. Med sitt mesterlige grep om det politiske teater, opptrer han ofte som en skjult aktør, tilpasser seg enhver politisk situasjon som et kameleon. Dette portrettet av mannen som forblir kaldt og usensitivt, men som samtidig besitter en fanatisk lidenskap for intrigespill, er drevet av Zweigs bemerkelsesverdige fortellerevne. Fouché forblir en 'grå eminens', med makten til å manipulere fra skyggen, kjent som en blodtørstig figur som deltok i massakren i Lyon under den franske revolusjon, samt som spionerende politisjef under både Napoleon og Ludvig XVIII. Men til slutt møter denne demonisk besatte intriganten sitt skjebnesvangre fall, idet han blir forvist til en ensom død.
