Stefan Zweig, en mesterlig biograf, forteller og menneskeskildrer, har kun skrevet én roman, "Ungeduld des Herzens". I denne fortellingen, undersøker han temaet medfølelse og de utfordringer som følger med det. Hovedpersonen, den unge løytnanten Anton Hofmiller, finner seg selv fanget i en komplisert situasjon når han blir gjenstand for beundring fra Edith von Kekesfalva, en sytten år gammel jente som er lammet. Til tross for at hennes følelser er sterke, er ikke Hofmiller i stand til å gjengjelde dem. Likevel blir han smigret av hennes hengivenhet. Legen til Edith ser tydelig at det er 'det svake og sentimentale medfølelsen, som bare er en form for hjerteangst', som driver løytnanten. Han konfronterer Hofmiller og krever det 'andre, det som virkelig betyr noe - det skapende medfølelsen, som vet hva den vil og er klar til å kjempe til det bitterste'. Hofmiller føler at han oppfyller kravene til en forlovelse, men han er samtidig ute av stand til å ta et eneste reelt skritt mot Edith. Faktisk nekter han til og med for sine bånd til henne overfor sine kamerater. Hans skyldfølelse over det som har skjedd, melder seg umiddelbart, men realiteten i hans svakhet råder. Dette gripende verk skildrer den indre konflikten hos en mann som strever med sine følelser og forpliktelser.
