I 'Fiskesonetterne' deler Bjørn Rasmussen sin dype kjærlighet til hunden Fiske, som står som et symbol på det kjære, ekte og trygge i en ofte skremmende og urettferdig verden. Når ensomheten melder sin ankomst, søker han trøst i Fiske, og når angsten tar overhånd, finner han lindring i hundens nærhet. Men Fiske sliter med helseproblemer, noe som bringer med seg en umiddelbar frykt for det som kommer. Denne boken er en vakker sonetkrans, hvor every strofe er fylt med kjærlighet og tap. Fiske er allerede kjennskap fra Rasmussens tidligere verk, som romanen 'Jeg er gråhvid' (2018) og diktsamlingen 'Forgabt' (2021). Gjennom en klassisk form som minner om Inger Christensens 'Sommerfugledalen', vever Rasmussen sine dikt til en sterk og gripende hyllest til kjærlighetens kompleksitet og sorgen knyttet til å miste en kjær følgesvenn.
