I "Not to Read" presenterer Alejandro Zambra sin unike teori om lesing, som samtidig gir et uskarpt selvportrett og en litterær selvbiografi. Gjennom sine essays, der han tar for seg alt fra Natalia Ginzburg, skrivemaskiner og datamaskiner til Paul Léautaud og kunsten å være stille på tysk, fungerer teksten som et laboratorium for hans romaner. Dette er et prøverom for ideer, lesemåter og stil. Zambra utfordrer tradisjonelle litterære kanoner og fremhever en alternativ pantheon av latinamerikansk litteratur; han foretrekker å snakke om Nicanor Parra fremfor Pablo Neruda, og Mario Levrero i stedet for Gabriel García Márquez. Hans stemme er som en pålitelig venn som ivrig deler sin begeistring for bøker og forfattere, og gir innsikt i hvordan han leser og hvorfor han skriver. Zambra, som er en fremtredende skikkelse i sin generasjon i Chile, bekrefter med "Not to Read" sin plass som en av de mest engasjerende forfatterne i vår tid.
