Kan empati virkelig føre til politisk forandring? Stimulerer kunsten, som vekker følelsesmessig identifikasjon med andre, oss i riktig retning? I boken "Imperfect Solidarities" presenterer forfatteren og kunsthistorikeren Aruna D'Souza sine observasjoner fra både aktuelle hendelser og samtidskunst. D'Souza hevder at følelsen av forståelse eller nærhet, basert på emosjoner, er et utilstrekkelig grunnlag for solidaritet. Empati – sammen med dens følgesvenn, kjærlighet – er en distraksjon fra det krevende arbeidet som må gjøres for å oppnå rettferdighet. D'Souza argumenterer for at vi i stedet bør forestille oss en form for politisk solidaritet som ikke hviler på empati, men på den betydelig mer utfordrende forpliktelsen til omsorg. Når vi kan respektere det ukjente ved den andre, og samtidig ta vare på dem og med dem, uten å oversette våre perspektiver til deres, kan vi kanskje lykkes bedre med å bygge politiske broer.
