Boken "The Golden Age of Chartres" av Rene M. Querido gir en grundig utforskning av den historiske betydningen til den berømte katedralen i Chartres, med fokus på dens rolle som et sentralt læringssted i middelalderen. Kjent som Skolen i Chartres, utmerket stedet seg ved hjelp av sine fremragende lærere, inkludert Fulbertus, Bernadus Silvestris, John of Salisbury, og Alanus ab Insulis. Gjennom en nøye analyse av disse innflytelsesrike skikkelsene, avdekker Querido hvordan katedralen ikke bare var et arkitektonisk mesterverk, men også en intellektuell smeltedigel som bidro til utviklingen av europeisk tenkning og utdanning.