Boken "Focke-Wulf Fw 190 'Long Nose'" utforsker den omfattende utviklingshistorien til variantene av Focke-Wulf Fw 190 som var drevet av inline motorer. Den første Fw 190, utstyrt med en Daimler Benz væskekjølt motor, fløy for første gang tidlig i 1942, etterfulgt av en variant med Jumo 213 motor seks måneder senere. Produksjonen av Fw 190 C, Fw 190 D, og Ta 153 ble forsinket av det tyske luftforsvarsdepartementet. Det var ikke før i 1944, da Tyskland hadde mistet kontrollen over luftrommet, at Fw 190 D-9, en mellomliggende jager med Jumo 213 A-motor, gikk i produksjon. Fw 190 D-9 viste seg å være en umiddelbar suksess takket være et utmerket prototype-testprogram under ledelse av Dipl.Ing. Hans Sander. Typen kom raskt i tjeneste hos Luftwaffe, og mer enn 1.700 eksemplarer ble produsert innen slutten av krigen. Fw 190 D-9 førte til utviklingen av flere forbedrede varianter med den kraftigere Jumo 213 F motoren og tyngre bevæpning, men bare et fåtall av D-11 og D-13 versjonene ble realisert. Med en maksimal hastighet på 750 km/t, ble Fw 190 anerkjent som en formidabel jagerfly.
