I over to århundrer hadde Japan vært skjult bak et slør av avsondring. Dette endret seg da kommodore Perry ankom i 1853. Som forventet for en verdensmakt var Storbritannia rask til å delta i denne nye situasjonen. Imidlertid, uvitende om den komplikasjoner de skulle møte, oppdaget de at deres plutselige tilstedeværelse hadde akselerert den politiske endringen i Japan. Nykomlingene befant seg raskt ute av sin komfortsone i en maktkamp de ikke fullt ut forsto. Shogun og keiseren var i en intens konflikt, og ulike fraksjoner kjempet om herraværet, der de utenlandske aktørene ble satt midt i stormens øye. De første britiske diplomatene opplevde seg selv som mål for attentater og ble forvirret over å oppdage at keiseren ikke hadde lovgivende makt, mens Shogunens autoritet var svekket. Med erfaringene fra Opiumkrigene friskt i minne, prøvde en rekke britiske soldater, ambassadører, tolker og eventyrere å beskytte imperiets interesser i Japan, samtidig som de unngikk å utløse en åpen konflikt. Dette er historien om den turbulente perioden.
