I "A Philosophy of Prayer" undersøker Pattison bønnens stille natur gjennom linsen av post-kantisk filosofi og tradisjonell spiritualitet. Boken tar for seg bønnens betydning mot bakteppet av klassiske kilder som Augustin, "The Cloud of Unknowing" og den franske spiritualitetsskolen fra det 17. århundre. Ved å trekke inn tankene til filosofer og teologer som Schleiermacher, Kierkegaard, Dostoevsky, Heidegger, Berdyaev, Tillich, Marcel, Simone Weil, Emmanuel Levinas og Jean-Louis Chrétien, gir forfatteren en dypere forståelse av hva det vil si å oppleve passivitet og selvoppofrelse i bønn. Pattison introduserer begrepet "apofatikk i personligheten" og stiller spørsmål ved språket og stillhetens rolle i tradisjonelle tekster. Han argumenterer for at språk er en vesentlig del av forholdet mellom menneske og Gud, og at stillhet ikke bør oppfattes som en negasjon av språket, men snarere som en avsløring av språkets dypere betydning. Bokens struktur gir leseren innsikt i bønnens grunnleggende elementer og inviterer til refleksjon over dybden i vår kommunikasjon med det guddommelige.
