Derrida og Lacan har lenge blitt betraktet som representanter for to motstridende tankeskoler. I denne boken presenteres imidlertid et argument som utfordrer denne oppfatningen ved å vise at den logiske strukturen som ligger til grunn for Lacans psykoanalytiske teori er en kompleks og paradoxal relasjonalitet. Denne relasjonaliteten korresponderer med Derridas 'plural logikk av aporien.' Andrea Hurst starter med å knytte denne logikken til en tankestrøm der Freud spiller en sentral rolle, en strøm som rokker ved filosofiens transcendens-tradisjon. Hurst fremhever at Derrida er minst like grundig og presis i sin lesning av Freuds tekster som Lacan selv. Gjennom et intrikat samspill mellom de to tenkerne, argumenterer hun for at Lacans 'Reelle' kan forstås som et annet navn for Derridas 'différance.' Hun viser hvordan Derridas skrifter om Heidegger og Nietzsche gjenspeiler en holdning til seksuell forskjell og feminin seksualitet som er i tråd med Lacanske innsikter. Hurst hevder at Derridas 'plural logikk av aporien' kan fungere som et nyttig verktøy for å adressere fremtredende temaer innen Lacansk psykoanalyse, slik som subjektivitet, etikk og språk.
