Boken 'Dis-Enclosure' er en dyp og etterlengtet undersøkelse av hva som gjenstår av en monoteistisk religiøs ånd. Dette gjelder særlig en minimalistisk tro som verken er bekjennende eller naiv. Jean-Luc Nancy utforsker denne troen som både verk og som en objektløs håp. Han dekonstruerer kristendommen i jakten på de historiske og refleksive betingelsene som ga den dens opprinnelige kraft. Gjennom dialog med tenkere som Blanchot og Nietzsche, samt ved å revidere Heidegger og Derrida, vender Nancy blikket mot Jakobs brev fremfor Paulus' brev, og avdekker der den primitive essensen av kristendommen som håp. Den 'religionen som ga utgangen fra religion', slik han beskriver kristendommen, består i kunngjøringen av en slutt. Det er kunngjøringen som er av betydning, snarere enn en endelighet. I denne kunngjøringen finnes en nærhet til andre og til det som en gang ble kalt parousia. Men parousia er ikke lenger tilstedeværelse; det er ikke lenger Messiahens retur. Snarere er det hva som er nært oss og som ikke slutter å åpne seg.
