Historisk sett har teologien operert med en såkalt 'materiaphobisk' tilnærming. Spesielt protestantisk kristendom har tillagt teologien en privilegert plass for sjelen over kroppen og troen over handlingen, noe som gjenspeiler skillet mellom en immateriell Gud og den livløse verden 'Han' skapte. På samme måte som andre menneskelige, sosiale og naturvitenskapelige områdene, har religionsstudiene importert disse teologiske dualismene inn i en påstått sekulær moderne tid. Dette har ytterligere bidratt til en kartlegging av skillet mellom et rasjonelt, 'opplyst' Europa og et følelsesmessig, 'primitivt' og 'animistisk' ikke-Europa. De 'nye materialismene' som nå finner vei gjennom kultur, feministiske, politiske og queer-teorier, søker å omfordele menneskets privilegium ved å rette fokus mot materiens egen agentur. Det viser seg at materie ikke er passiv eller inert, men aktiv, skapende, destruerende og transformerende, og som sådan mer en prosess enn et objekt. 'Entangled Worlds' undersøker krysningspunktene mellom disse ideene.
