Representerer Martin Heideggers filosofi et fremspring av en sekulær antropologi som krever at religiøs tenkning må redefinere den religiøse dimensjonen i menneskelig tilværelse? I denne kritiske responsen konfronterer Lacoste den ultimate definisjonen av menneskets natur, det vil si menneskeligheten til mennesket. Han utforsker denne definisjonen gjennom en analyse av 'det absolutt' som et fenomenologisk faktum. Lacoste etablerer en oppfatning av menneskelig natur som åpner for muligheter for religiøs erfaring og religiøs identitet i lys av Heideggers dype utfordring. Han utvikler en fenomenologi av liturgi og underkaster kategoriene 'erfaring', 'sted' og 'menneskelig eksistens' nøye undersøkelse. Lacoste argumenterer kraftfullt for den affektive naturen av religiøs erfaring og tar side med Schleiermacher mot Hegel ved å knytte religion til affektivitet snarere enn logikk. Han hevder at slik affektivitet kan være mer rasjonell enn fornuft slik den er rammet inn i hegeliansk logikk.
