I februar 1988 samlet filosofene Jacques Derrida, Hans-Georg Gadamer og Philippe Lacoue-Labarthe seg i Heidelberg foran et stort publikum for å diskutere de filosofiske og politiske implikasjonene av Martin Heideggers tanker. Dette arrangementet fant sted i det samme amfiet der, mer enn femti år tidligere, Heidegger som rektor ved Universitetet i Freiburg og medlem av Nasjonalsosialistisk parti, hadde holdt en tale med tittelen "Universitetet i det nye riket." Heideggers involvering i nazismen har alltid vært, og vil forbli, en uutslettelig skandale, men hva er den virkelige forbindelsen mellom hans livsverk og hans politiske aktiviteter? Hvilket ansvar har de som leser og analyserer hans verker? På den andre siden, hva står på spill ved å avvise denne viktige, men kompliserte, filosofen fra det tjuende århundre? I 1988, etter publiseringen av Victor Farias’ verk "Heidegger og nazismen" og de påfølgende intense debattene, hadde disse spørsmålene fått en ny aktualitet.
