Boken «Lacan and the Limits of Language» utforsker tre sentrale temaer som krysser grensen mellom Jacques Lacan og den filosofiske tradisjonen. Det første temaet er tid og hukommelse, der forfatterne stiller spørsmål ved hvordan disse problemene krever en revisjon av Lacans angivelige «ahistorisme». De undersøker også hvordan subjektets tidslighet i Lacans tanker forholder seg til tidspørsmålene som ble reist av Heidegger, og videre utviklet av moderne fransk filosofi. Det andre temaet omhandler kroppens status innenfor Lacansk teori, spesielt i forbindelse med følelser og affekter—et område Lacans teori ofte beskyldes for å oversjå, men som begrepet jouissance ble utviklet for å adresseres. Til slutt tar boken for seg mulighetene for å koble Lacansk teori til andre domener, inkludert spørsmål knyttet til rase, biologi og evolusjonsteori, og oppfordrer til en dypere refleksjon over affektens betydning. Boken viser hvordan Lacans posisjon ikke kan reduseres til de strukturalistiske modellene han også henter fra.
