I denne tankevekkende essensen utforskes den ekstraordinære menneskelige mentale opplevelsen med utgangspunkt i poesiens kraft. Med utsagnet "Det man ikke kan beregne, må man poetisere" setter forfatteren fokus på hvordan poesi kan hjelpe oss å bevege oss "forbi tankegrensene" og åpne for dypere forståelse av kognisjon. Boken gir leseren en mulighet til å tenke på en ny måte, i lys av en elliptisk tilnærming til Wittgensteins teorier i Tractatus. Som en tverrfaglig studie av poesi binder verkets innhold sammen litteraturteori, filosofi og kognitiv vitenskap. Det er avgjørende å ta i betraktning forskningen om sinn og hjerner fra de siste tiårene innen psykologi, kunstig intelligens og nevrovitenskap, spesielt for oss som interessert i de underliggende prosessene av menneskelig tenkning. Gjennom en konstant dialog med kognitiv vitenskap skaper boken et solid rammeverk som belyser normale tankeprosesser, samtidig som den utvider horisontene for andre mentale muligheter som litteraturen kan tilby. Denne essensen demonstrerer at poesi er et utbredt og muligens universelt fenomen blant mennesker.
