I en tid der det å lese det umulige har blitt betraktet som nærmest urealistisk, utfordrer Elizabeth Weed denne oppfatningen. Tidligere kunne en kritisk lesing av det som helhet kalles grunnleggende prinsipper gi et optimistisk syn på hvordan vi forstår meningens sammenbrudd. Når mening ikke lenger er fastlagt av naturen eller det guddommelige, ble ideen om kritisk lesing en mulighet til å utforske de intrikate sammenhengene mellom kunnskap og makt. I dag har imidlertid ikke-grunnleggende meningssystemer vist seg å være forenlige med de transaksjonsbaserte logikker i markedet, noe som har ført til at lesing av meningsmessige innfløkte situasjoner oppfattes som idealistisk og foreldet. Weed argumenterer for at å akseptere denne oppfatningen er å omfavne illusjonen skapt av den neokapitalistiske orden. Å lese det umulige er en måte å forstyrre denne illusjonen på, særlig når det gjelder antakelsene om stabile identitetskategorier i markedet. Boken tar sikte på å utfordre den positive fremstillingen av identitet, med håp om å gjenvinne det som oppfattes som umulig innen seksualitet.
