Boken "Senses of the Subject" samler en rekke filosofiske essays av Judith Butler skrevet gjennom to tiår, hvor hun utforsker lidelsenes rolle i subjektforming. Gjennom en dypgående dialog med tenkere som Hegel, Kierkegaard, Descartes, Spinoza, Malebranche, Merleau-Ponty, Freud, Irigaray og Fanon, utvikler Butler sine tidlige tanker om Hegelian ønsket og setter dem i kontekst med sine senere refleksjoner rundt maktens psykologi og muligheten for selvfortelling. Boken undersøker hvordan lidenskaper som begjær, sinne, kjærlighet og sorg er sammenvevd med prosessen av å bli et subjekt innen bestemte historiske maktfelter. Butler demonstrerer i ulike filosofiske sammenhenger hvordan individet som søker å forme seg selv, allerede er påvirket og formet mot sin vilje av sosiale og diskursive krefter. Likevel er ikke handlekraft og handling nødvendigvis utryddet av denne primære påvirkningen. Den primære sansningen registrerer denne dobbelte situasjonen av å bli handlet på og samtidig å handle, og motbeviser ideen om at handling krever fullstendig autonomi.