Boken "Sophistical Practice" utforsker sophistikken som en diskurstradisjon hvor språket faktisk gjør ting. Denne tilnærmingen skiller seg betydelig fra den rene retorikken som Platon hevder. Forfatteren presenterer en alternativ fortolkning av filosofihistorien, ved å utfordre den etablerte oppfatningen om ontologi og sannhet. I denne boka blir vi kjent med uvanlige presokratiske tenkere som velter rundt med ideene om hva som er sant og usant. Deres logoi påvirker både politikk og virkelighet. Den sophistiske praksisen gir innsikt i moderne hendelser, for eksempel Kommisjonen for sannhet og forsoning i Sør-Afrika, hvor Desmond Tutu bemerker at "ord, språk og retorikk gjør ting" — og skaper for eksempel den nye "regnbuefolket". Overgangsrettferdighet forutsetter en konsekvent og bærekraftig relativisme: ikke sannhet i absolutt forstand, men sannhet for fellesskapet, og tilstrekkelig av sannheten for å bygge et samfunn. Filosofiens essens handler om ord før den handler om begreper. Språket viser seg i virkeligheten som en mangfoldighet.
