I løpet av det nittende århundre oppstod to betydelige utviklinger som hadde stor innvirkning på kristen teologi. Den første var en dypere forståelse av historisk bevissthet, mens den andre var vitenskapens innflytelse på den kristne selvforståelsen. Marx' samfunnsvitenskapelige perspektiv symboliserer det første, mens Darwins analyser av evolusjon representerer det andre. Disse intellektuelle utviklingene har gitt opphav til ulike former for prosessfilosofi og teologi. I denne sammenhengen har dialogen mellom kristen teologi og evolusjon skapt dramatisk nye overbevisninger og praksiser innen kristen spiritualitet, spesielt med hensyn til økologi. I over tre tiår har Catherine Keller reflektert over de intellektuelle og praktiske konsekvensene av en internalisering av realitetens dynamiske karakter, og hvordan dette bør påvirke praksisen av det kristne livet. Hennes tekst illustrerer det grunnleggende rammeverket for dynamisk utvikling som vitenskapen krever, uavhengig av om man formelt er en del av prosess.
