Filosofene har i stor grad oversett søvn, og har ansett den som en nytteløs negativitet – en enkel hvile for kroppen, eller i beste fall en kilde til ubevisste tegn fra sjelens natt. I en ekstraordinær teoretisk utforskning, skrevet med lyrisk intensitet, setter "The Fall of Sleep" en stopper for denne forsømmelsen ved å tilby en delikat, men grundig filosofi om søvn. Hva betyr det egentlig å 'falle' i søvn? Kan det finnes noe som ligner en 'grunn' for søvn, en grunn som opererer i sin egen form eller modalitet, en måte å være i seg selv på, en tilbakevending til seg selv, uten det våkne 'selvet' som skiller 'jeg' fra 'du' og fra verden? Hvilken grunn kan eksistere i fraværet av ego, utseende og intensjon, i et overgivelse som gjør at man tømmes inn i et ikke-sted delt av alle? Søvn bekrefter noe som ligner en likhet blant alt som eksisterer i verdens rytme. Med søvn blir seieren over natts frykt stadig fornyet, og det er en trygghet i vissheten om at vi vil våkne med ny styrke.
