I "The Feminine Symptom" presenteres en banebrytende studie av Aristoteles' naturfilosofi fra et kontinentalt perspektiv. Boken tar utgangspunkt i et grunnleggende spørsmål: Hvordan kan en datter produseres når form overføres av mannen, mens kvinnen kun bidrar med materie? Aristoteles hevder at det må være en feil eller misgrep i prosessen. Dette uforståelige, men nødvendige tilfeldighetsmomentet—kalte sumptoma på gresk—definerer det kvinnelige symptomet. Bianchi går bort fra de tradisjonelle assosiasjonene mellom mannsdominert aktivitet og kvinnelig passivitet knyttet til materie. I stedet kartlegger hun hvordan tilfeldighet og spontanitet spiller en rolle i Aristoteles' biologi, fysikk, kosmologi og metafysikk. Hun argumenterer for at den materien han assosierer med det feminine ikke er passiv, men heller aleatorisk—uforutsigbar, ukontrollerbar og i strid med natur og teleologi. Aristoteles' vedvarende nedvurdering av det feminine som en mild form for monstrositet fungerer således som et kampmiddel mot det aleatoriske, og bidrar til å styrke hans argumenter.
