«The Political Logic of Experience» argumenterer for at erfaring og fenomenologi har en iboende politisk dimensjon som har dype implikasjoner for vår forståelse av subjektivitet, epistemologi, erfaring, den fenomenologiske metoden, og politikk. Boken trekker på arbeid fra hele den fenomenologiske tradisjonen for å utvikle en redegjørelse for uttrykk som den indre relasjonen som forener kunnskap, væren og handling, både med transcendentale betingelser og empiriske fenomener. Denne uttrykksfulle enheten genererer subjektivitet som et uttrykk for bestemte samfunn, der enkeltpersoner framstår som uttrykk for subjektivitet. Slik blir både subjektivitet og erfaring avdekket som fundamentalt politiske før de får liv i spesifikke subjekter. Ved å klargjøre den politiske naturen av erfaring og konstitueringen av subjektivitet, plasserer boken kritisk fenomenologi i dialog med transcendental fenomenologi for å avdekke behovet for en fenomenologisk politikk: et felt som har som oppgave å forklare.
