Hva er filmrekvisitter? Hva er deres funksjon? Denne boken svarer på disse spørsmålene ved å fokusere på de materielle objektene som brukes til å konstruere filmatiske verdener. Begrepet «rekvisit» er en forkortelse for eiendom, og denne begrensede termen skjuler den omfattende betydningen av konseptet, som opererer på både mikro- og makronivå. Rekvisitter utgjør den materielle, ofte bokstavelige, møbleringen i filmens diegetiske virkelighet. De fungerer også som narrative agenter; tenk på objektets livaktighet i Jean Epsteins beskrivelse av photogénie, det krystall-egget i Risky Business, eller de hjemlige småtingene i Sirks melodramaer. Rekvisitter er sentrale i produksjonsdesign og konstruksjonen av mise-en-scène. Likevel har rekvisitten sjelden – nærmest aldri – blitt ansett som et objekt for analyse og teorisering i seg selv. Boken begynner med å kartlegge rekvisittens underlige, men uerkjente rolle i filmteori, før den går videre til en serie teoretiske spekulasjoner og nærlesninger som bringer rekvisitten inn i sentrum av diskusjonen.
