I "The Ruse of Techne" presenteres en ny vurdering av Heideggers arbeid, med et særlig fokus på de formene for aktivitet som han skiller fra det instrumentelle. Heidegger fremhever ikke-instrumentelle aktiviteter som autensitet, poesi og tenkning – i korte trekk det som kan betraktes som ineffektivt – som avgjørende i sin filosofi. Disse aktivitetene gir tilgang til sannheten om værens natur, som er en rød tråd gjennom hele hans verk. Ved å avdekke kildene til Heideggers forståelse av ikke-instrumentell handling, spesielt i lys av hans tolkning av Aristoteles, utforsker Vardoulakis hvordan dette utgjør et sentralt svar på et gammelt filosofisk problem: Hvordan kan man regne med forskjell etter å ha postulatet et enkelt og enhetlig vesen som ikke er mottakelig for endring? Han viser videre hvordan handlinger uten mål og effekter skaper et etisk og politisk landskap preget av vanskeligheter og motsetninger, som blir enda mer fremtredende når man sammenligner med andre filosofiske tradisjoner som baserer seg på instrumentelle tilnærminger. Heideggers syn på handling uten mål eller effekt åpner opp for en dypere diskusjon om vår forståelse av handlingens natur og dens implikasjoner.
