I "Forget Photography" undersøker Andrew Dewdney hvorfor vi må glemme fotografi og avvise rammene av virkeligheten som det foreskriver og definerer. Bokens sentrale paradoks er at samtidig som fotografi blir erstattet av algoritmer og dataveier, opplever fotografiske kulturer en aldri før sett proliferasjon. Selv om fotografiets 'etterliv' kan være teknisk sett residualt, opprettholder det likevel et sterkt kulturelt og representativt grep om virkeligheten, noe som er essensielt å forstå i lys av de nye forholdene som er til stede. Å glemme fotografiet fremstår som en strategi for å avdekke den overflødige historisiteten til den fotografiske konstellasjonen og den kulturelle stillstand som dens epicenter representerer. Boken søker å frigjøre bildet fra disse historiske lenkene, formet av kunsthistorie og fotografisk teori. Kanskje enda viktigere er at det å glemme fotografiet også betyr å avvise rammene av virkeligheten det skaper, slik at man kan åpne opp for alternative relasjoner mellom kropper, tider, hendelser, materialer, minner, representasjon og bildet selv.
