I "Forgotten Manuscript" tar Sergio Chejfec leseren med på en refleksjon over skrivingens mange dimensjoner. Boken er bygget rundt en perfekt grønn notatbok, som ikke bare oppbevarer tekst, men også bærer med seg en tilstand av konstant mulighet. Chejfec fordyper seg i ideen om at de skrevne ordene venter på sin neste sjanse til å bli synlige og til å avsløre seg selv. Denne tanken danner utgangspunktet for et essay som utforsker skrivingens kunst - fra lesbarhet til annotasjoner, fra facsimiles til innskrifter og forskjellen mellom skrivemaskin, tekstbehandler og penn. Gjennom referanser til store forfattere som Kafka, Borges, Nabokov, Levrero og Walser, undersøker Chejfec betydningen av hvordan vi skriver, og stiller spørsmål ved hva skriving virkelig betyr. "Forgotten Manuscript" er en hyllest til selve skrivepraksisen, og belyser de utallige måtene vi kan uttrykke oss på gjennom tekst.
