I "Sonetten om åndedrættet" tar leseren del i en dyptgående utforskning av relasjoner og indre liv, hvor vi følger en kvinne som forsøker å skape et portrett av en annen kvinne, kalt K, som har gått ut av livet hennes. Boken vever sammen historier fra ulike livserfaringer, som et ungt pars reise til solfylte Kypros, der de nyter hverandres selskap mens de blar i bøker med klistrede fingre, samt de alvorlige øyeblikkene som fanger dem underveis. I tillegg møter vi en kvinne på et pensionat i Lisboa, som fra rom 307 lytter til lydene og forventningene knyttet til en mann hun en gang traff, åtte år tidligere. En annen del av fortellingen forfører leseren til et svenskt sykehus, hvor en spansk terminalpasient deler stille, men dyptgående dialoger med en ung tolk, mens de begge konfronterer livets skjørhet og dødens usynlige nærvær. "Sonetten om åndedrættet" er debutromanen til den spansk-svenske forfatteren Caterina Pascual Söderbaum, som ble hedret med priser ved utgivelsen i 2001. Verket er essensielt for både nærhet og forbundethet, ensomhet og lengsel, samt refleksjoner kring magiske tall, steder, og minner som stadig pleier å endre seg. Som en observerende stemme, skriver Söderbaum: 'Åndedrættet er et sakramente, der er et alfa og et omega af blodkar på hver lunge. Det er takket være hende at jeg ved det; åpenbaringer får man når man er helt og holdent i en andens hænder. Jeg var så nøgen dengang.'
