Det andre bindet i K.E. Løgstrups hovedverk, som består av fire bind om metafysikk, tar for seg hans estetiske perspektiver. Løgstrup argumenterer for at kunstens fundament er basert på den stemte, sansbare opplevelsen, hvis dypere meningsinnhold overføres gjennom kunstverkets faste uttrykk. I hans syn er kunst en form for erkendelse, som primært manifesterer seg gjennom form, komposisjon og ulike estetiske virkemidler. Sansning og stemthet står sentralt i kunstverket, mens intellektuell forståelse kommer i andre rekke. Hva gjelder kunstens etiske aspekt, understreker Løgstrup at ekte kunst alltid må ha en avstand til destruktive og privatiserende krefter i tilværelsen. Som H.C. Wind påpeker i Weekendavisen, kan man bruke et uttrykk fra Nietzsche om Løgstrups tanker: de er 'utidssvarende', ikke fordi de ikke er nødvendige, men nettopp fordi de utfordrer samtidens oppfatninger av hva den tror den har behov for.
