Boken "Om pædagogik" gir en innsiktsfull utforskning av Immanuel Kants perspektiv på pedagogikk, som var en viktig del av hans tenkning under opplysningstiden. Kant var dypt engasjert i pædagogiske spørsmål og bidro til å frigjøre pædagogikken fra sin tidligere tilknytning til religion. I denne perioden begynte mennesket å bli sett på som et vesen som kunne danne seg selv og sin egen virkelighet, noe som førte til at opplæring og undervisning fikk en sentral plass i samfunnslivet. Selv om Kant aldri presenterte en systematisk teori om opplæring i sine større filosofiske verk, bygger "Om pædagogik" på hans forelesninger fra 1770- og 80-tallet, og gir en verdifull kilde til forståelse av hans pedagogiske ideer. I denne boken møter vi både Kant som en empatisk rådgiver i barnas rom, og som teoretiker som signaliserte en ny æra i en stadig utviklende pedagogikk.
