I Schopenhauers sene verk "Parerga & Paralipomena II, Første delbind" utforsker forfatteren dyptgripende temaer som menneskets eksistens og natur. Med sitat som "Ligesom min hunds klogskab ofte har forbløffet mig og undertiden igen dens dumhed, således er det også gået med hensyn til menneskeslægten," setter Schopenhauer tonen for en samling av tekster som berører filosofiens kjerne. Utgitt i 1851, ble dette verket et gjennombrudd for Schopenhauer, og han oppnådde anerkjennelse som pessimismens filosof og en mesterlig litterær stilist. Verkets fire bind er skrevet med trening for å være tilgjengelige og kan leses uavhengig av hverandre, hvilket gjør dem til en verdifull ressurs for alle som ønsker å dykke inn i filosofiske diskusjoner. I dette bindet deler Schopenhauer sine refleksjoner over menneskets vesens natur fra filosofiske, psykologiske og eksistensielle perspektiver. Han tar for seg filosofiens metode, den menneskelige intellekts natur, samt dykker ned i naturfilosofi, vitenskap, livets tomhet, den lidelse verden påfører oss, selvmord, og ikke minst, spørsmålet om viljen til livet – enten man bekrefter eller benekter den.
