I boken "Sløk &" tar teologen, idehistorikeren og mesterpedagogen Johannes Sløk leseren med på en intellektuell reise uten å omgi seg med et yrende antall referanser. Sløk, som ofte understreker at han ikke bruker fotnoter i sine verk, beskriver seg selv som en fotnote i andres arbeider. Dette tilbyr en befriende tilnærming i en tid der akademisk skriving ofte overvelder med kompleksitet og akademisk selvtilfredshet. Men Sløks metode har også sine utfordringer. Et tilsynelatende tilfeldig sitat eller en subtil anekdote fra andre tenkere kan åpne dører til et helt nytt intellektuelt univers, hvor forståelse av den opprinnelige konteksten og forfatterens intensjoner er avgjørende for å få fullt utbytte av teksten. Boken fokuserer på betydelige teologer, filosofer og diktere som Platon, Kierkegaard og Blixen, og utforsker hvordan Sløk kreativt benytter seg av disse kildene. Selv om denne bruken av og til kan oppfattes som en misbruk, tilfører det en ekstra dimensjon til teksten; en feilaktig tolkning kan romme verdifulle innsigelser. Uansett, de inspirerende kildene, som også kan være irritasjonsmomenter, svakner ikke deres betydning.
