I sitt hovedverk 'Rodfæstelsen', skrevet under andre verdenskrig, utforsker Simone Weil (1909-1943) den åndelige og kulturelle krisen som preget det 20. århundre, med særlig fokus på Europa. Med undertittelen 'Optakt til en erklæring om pligter over for mennesket', belyser hun den rodløsheten og utilpasheten som frafallet fra fortiden, oppløsningen av samfunn, og den ødeleggende materialismen har ført med seg. Weil argumenterer for at sjelens behov er like essensielle for et meningsfullt liv som de fysiske behovene. Hun fremhever viktigheten av å ha røtter et sted, uten at dette skal føre til at andres tilhørighet blir oversett. Gjennom en dyp refleksjon over historien til de undertrykte og beseirede, beveger Weil seg mot universelle spørsmål, og tar tak i den åndelige naturen til det fysiske arbeidet. 'Rodfæstelsen' er derfor ikke bare en analyse av vår tid, men også en oppfordring til å reflektere over våre plikter som mennesker.
