«Situeret viden» (1988) er uten tvil en av Donna Haraways mest anerkjente og innflytelsesrike verk, ved siden av hennes tidligere arbeid «A Cyborg Manifesto» (1984). Denne artikkelen har hatt en betydelig innvirkning på debatten rundt kunnskapsproduksjon, vitenskap og objektivitet, og utfordrer leserne til å tenke nytt om disse sentrale begrepene. I en grundig kritikk av begrepet objektivitet, som Haraway beskriver som vitenskapens illusion av å se alt fra et sted uten kropp og kontekst, søker hun å gjenvinne perspektivet som et erkjennelsessystem forankret i spesifikke praksiser. Haraway argumenterer for at det ikke finnes et uskyldig perspektiv; vår forståelse av verden er alltid formet av kontekst og situasjon. Verkets essens ligger i oppfordringen til å ta ansvar for vår viten, og å forholde oss åpent til hvordan denne viten er produsert — med aksept for kompleksitetene, motsetningene og paradokser som følger med. «Situeret viden» er også en del av bokserien AFTRYK, som samler korte, men dyptgående filosofiske tekster med betydelig virkningshistorie.
