I sin illustrerte samling av kortprosa, ‘Fotografiet så på mig’, tar Katja Petrowskaja oss med på en tankevekkende reise inspirert av fotografier som har fanget hennes interesse. Gjennom disse bildene, fra spøkelsesaktige blomster i Tjernobyl til ansiktet til en ukrainsk minearbeider på Venedig-biennalen, og et syrisk flyktningpar som går i land på Lesbos, skaper hun en dypere forståelse av vår samtid. Hvert fotografi fungerer som en inngangsport til større spørsmål om identitet, kultur og politikk i vår moderne verden. Hvordan definerer vi nåtiden? Er det bildene som vises på utstillinger, de som pryder store reklameskilt, eller de som glir forbi i våre digitale skjermer? Petrowskaja undersøker disse temaene med en skarp observasjonsevne, og gjennom sin unike stil forener hun elementer fra landskap, biografi og samtidshistorie. Hennes tekster, som har vært publisert i ‘Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung’ siden 2015, framstår som et presist uttrykk for forvirring og undring i vår tid, og viser hvordan hun formidler komplekse følelser og meninger innenfor et stramt rammeverk.